Rødt og kontantstøtten

Det er vel bare et hinder for kvinnens økonomiske «selvstendighet» om man ikke sørger for å ivareta denne. At kvinner trenger en hvis grad av omsorg under graviditet, barsel og småbarnsperioden er selvsagt. På et eller annet tidspunkt lot vi oss overtale til at vi kvinner må klare å arbeide lønnet like mye som menn, selv om vi har både den kroppslige belastningen som graviditet og fødsel og amming, i tillegg hovedomsorgen de første årene. For ellers? Ellers hva? Ellers fortjener vi ikke å være likestilt? Ellers vil ikke samfunnet betale for oss, fordi vi ikke bidrar nok?

Når ble sosialister så opptatt av økonomisk selvstendighet på bekostning av omsorg forresten? Og på bekostning av å snakke om hva slags samfunn vi egentlig vil ha. Et samfunn der babyer må være hele dagen i institusjon fordi mamma må være selvstendig høres ut som et hyper kapitalistisk og individualistisk samfunn, ikke et sosialistisk samfunn med vekt på fellesskap og omsorg.

Å bruke kontantstøtte som argument for integrering av innvandrerkvinner er stygt, syntes jeg. Fordi hva menes egentlig? At kontantstøtte gjør at innvandrerkvinner kan være hjemme med sine barn fra de er ett og til to år og det er et problem fordi? Innvandrerkvinner bør ha like mye rett til å være med sine små barn som andre. Og barna bør ha like mye rett til å være med sine foreldre som norske barn. Å presse mødre med ettåringer hjemme ut i jobb i et nytt land, det virker som feil tidspunkt for meg. Hvor er empatien? Det er hardt nok å starte i jobb slik som det er nå, når baby er 7-8 mnd, kanskje spiser ikke noe særlig, ammer hele natta. Og i tillegg skal du lære et nytt språk og masse nye sosiale koder. Kan man ikke la folk konsentrere seg om barna til de er litt større? Og slutte å bruke innvandrerkvinner som en unnskyldning for å kutte ned på sosiale goder. Fordi "alle" er jo enige i at innvandrerkvinner ikke bør få disse godene? Nei, Rødt, vi er ikke det!